"Mama i'm comming home"

Da er sekkene pakket og alt er klart til morgendagen. Flyet gaar fra Heathrow klokken 10.20. Det tar vel en 2.5 timer foer vi er framme i Oslo. Deretter venter tre timer med kos paa flyplassen. Tenker vi lett kan klare tre timer naar vi paa det meste har ventet over 12 timer. Flyet gaar videre til Tromso ca. kl. 15.00. Regner vel med at vi er i Harstad i 10 - 11 tiden paa kvelden.

Kjenner at jeg nesten gleder meg like mye til aa dra hjem som jeg gledet meg til aa dra i begynnelsen. Noe sier meg at gleden blir kortvarig. Er jo vant til aa at spennende ting skjer hver dag, saa det blir vanskelig aa gaa tilbake til den gamle hverdagen igjen.

Ellers saa regjerer jetleggen enda. Sto opp klokken halv 6 i dag tidlig. I dag har jeg heldigvis klart meg uten aa sove nevneverdig paa dagen. Saa haaper jeg klarer aa sove helt til klokken ringer i morgen tidlig.

Neste gang jeg blogger sitter jeg hjemme paa rommet. :D

Hadet bra for siste gang fra det store utland.....

London Dag 2.

Vaaknet klokken 06.00. Paa grunn av tidsforskjellen er kroppen litt tidsforvirret i tillegg til aa vaere sessongforvirret. Paa reisen har vi jo opplevd sommer, hoest, sommer og vaar. Har skjedd mye siden jeg blogget i gaar. Har vaert en riktig saa innholdsrik dag. Var aa surfet litt paa wembley sine nettsider for aa se etter guidet turer, da jeg til min store overaskelse fikk se at det var trenings kamp mellom England og USA i morgen. Jeg kastet meg over tlf og til all hell fikk jeg bestilt 3 billetter til kampen. Fikk beskjed om at det for en uke siden var 7000 billetter igjen. Med en stadionkapasitet paa 90k saa kan det bli en ganske fet opplevelse.

John Tan og jeg vandret litt rundt paa det kjente markedet i Camden rundt lunsjtider. Her var det mye aa se. Endte med at vi kjoepte en del forskjellige ting. Gleder meg virkelig til aa komme hjem for aa vise hva jeg har kjoept.

Foer jeg ankom London hadde jeg bestemt meg for aa besoeke AFC Wimbledon's stadion som ligger soer for London. AFC er et lag jeg har vaert fan av i et par aar. Det har altid vaert en fotballklubb som jeg har styrt paa Football Manager aa av den grunn faatt interesse for. Klubben rykket i aar opp slik at de er en del av ligasystemet i england (6. nivaa). Da jeg kom fram til stadion fikk jeg beskjed at jeg maatte ringe paa i resepsjon. Men da jeg sporte om aa faa lov aa komme inn paa stadion ga resepsjonisten meg som svar at stadion var stengt og under oppussing. Da fortalte jeg at jeg var stor fan av klubben og at jeg hadde reist fra Norge for aa komme paa besoek. Pipen fikk fort en annen lyd og jeg fikk vandre fritt rundt paa omraadet. Fikk til og med tatt en liten titt inn paa Managerens kontor. Saa da var dagen rett og slett berget for meg.

3 dager gjenstaar.....

Shopping og shampagne!

De siste dagene i Los Angeles ble brukt til aa handle diverse klaer. Vi fikk nemlig et godt tips om butikk som hadde merkeklaer veldig billigt. Aa butikken var full av snadder priser. Calvin Klein bukser til under hundrelappen. Til og med John Tan tilbrakte flere timer i butikken. Vektkvoten for klaer ble raskt fylt opp. Ellers har vi ikke saa veldig mye spennende aa rapportere fra Hollywood.

Vi har ihvertfall etter mye om og men kommet oss fram til London og Hendon som vi bor naa. Har faatt ett ganske bra hostel for en billig penge. Var litt mye styr med aa finne fram, men det var mest vaar egen feil siden vi hadde feil adresse + at vi rotet med tuben. Foeler vi er ganske snart hjemme, og foelelsen blir ikke mindre av at London er ganske graa for tiden. Regnet oeser ned og skydekket ligger tykt over byen. Har for foerste gang siden Cook Island faatt muligheten til aa lage egen middag. Det var skikkelig deilig aa spise litt "ordentlig" mat igjen.

Er sinnsykt troett akurat naa, men kan ikke gaa til sengs enda. Siden det er + 8 timer i forskjell fra LA og London mistet vi en natt med soevn. Men litt jetlag maa vel regnes med naar man tilbringer 32 timer paa reisefot. Flyturen var skikkelig. Alle hadde egen skjerm med filmer, spill og tv-serier aa velge mellom. Maten var nok en gang prima, eller kanskje det bare er vi som er vant til veldig daarlig mat. ;)

Er godt aa ha plantet bena paa europeisk jord igjen, i tillegg gaar ryktene om at sommeren er kommet til norge. La oss haape at vi faar en fin sommer etter den 30. mai

ha en flott kveld hilsen Martin, John Tan og Tor Ivar

Bilder fra hollywood

Back in the States

Det ble til at vi tok en natt til i San Diego. Vandret oss en tur ned til sentrum for å sjekke ut noen av butikkene. Viste seg at mye var skikkelig billig. Endte opp på en butikk hvor alt kostet mindre enn 50.-, innkludert sko. Ble en del shopping før vi la oss til ro for kvelden.

Turen gikk videre til LA klokken 8.00 om morgenen neste dag. Viste seg at det var umulig å skaffe seg transport inn til Hollywood fra Greyhound stasjonen i downtown LA. Ingen var villige til å ta surfebrettene våres. Var skikkelig heldig og fikk sitte på en pirat taxi. Kostet oss 35$ var egentlig ikke så værst bortsett fra at han sa 20$ først og forandret prisen underveis på turen siden det var lengre enn han trodde.

Her i Hollywood er det veldig mye liv og lyd. Egentlig alt for mye, så er litt glad for at vi ikke skal være her så lenge. Folk skal prøve å lure av deg penger hvorhen du går og det hele er egentlig ganske slitsomt. Ble enig om å ta en rundtur for å se Hollywood skiltet, Bel Air, Beverly Hills og kjendishusene. Var en helt greit tur. Ble kjørt rundt i en hvit limmo hele veien.
På kvelden hadde vi kjøpt billetter til den nye Indiana Jones Filmen, begynte halv 1. om natten. Så hadde en del dødtid før det. Viste seg at det var kjendisfest for In Touch Magazine lengre ned i gata. Kjendisene lot ikke vente på seg. Det var kjente fjes fra både film, tv-serier og musikk bransjen. Høydepunktet var selvfølgelig da Paris Hilton dukket opp med foreldrene sine. Så har fått sedd litt av hvert den tiden vi har vært her. I tillegg fikk vi øye på Seal som kjørte rundt i sin ferrari. Vil også rapportere om at det ikke er en eneste billigbil her i området. Du ser flere ferrarier en vanlige biler kjøre rundt. Bare i går så vi kanskje 20 limmoer kjøre rundt. Så man merker godt hva slags strøk man er i.
Har vært heldig å fått oss hostel mitt i hollywood for 18$ natten. Ikke værdens beste hostel, og staben er egentlig ganske creapy. Var en episode med en som ikke hadde sjekket ut tidsnok. Han ble truet på livet. Fikk beskjed om at de skulle rive av han hodet og at han befant seg ulovlig på eiendommen. De kastet bagasjen hans ut av rommet, det var ikke noe kjære mor her akurat.

Vet ikke hva vi skal gjøre resten av tiden. Kanskje dra ned til venice beach eller santa monica, men det er ganske dårlig vær så vi får se.

Skal hilse fra Paris og resten av gjengen. Ha en god helg...

Nå setter vi kursen nordover

Mot Ensenada og Playa Saldamando. Foran oss ligger mil etter mil med ørkenlandskap og en helt for jævlig busstur på 24 timer. Vi startet veldig bra med å bestille bussbilletter utelukkende på spansk. Vi skyndta oss i siste liten ombord og var egentlig ganske lettet over å ha kommet oss med i tide. Etter noen timers kjøring begynte det å sige ei durabelig kloakklukt framover i bussen. Etter å ha konfrontert guttan fant æ ut både han "Gass Gaus (John Tan)" og Martin hadde rent mel i posen, men det var fortsatt gode grunner til å ringe bakern. Det var nemlig noe muffins på gang. Lukten ble bare værre å værre og man trengte ikke være Sherlock Holmes for å forstå at det var dassen som var luktkilden. Med pledd foran ansiktet i paramiltærsk geriljastil flyktet jeg til noen ledige plasser lengre fremme. De neste 3 - 4 timene ble tilbragt med frokosten (karamelpudding) i halsen. Da klarte nemlig endelig bussjaføren å rette på den kjemiske tilstanden bak i bussen.

Ellers hadde vi en fin busstur. Bedrev tiden med å se på filmer dubbet til spansk å smålese litt i tidenes bok av James Rollins. Soving ble det heller dårlig med. Den mexicanske hæren er nemlig skikkelig på krigsstien for tiden. Hver gang jeg drev inn i drømmeland var fikk jeg beskjed av cammokledde soldater om at det var "inspection!". Forøvrig kan man rapportere at millitæret bruker ag3 på vakt i sine vkp'er.

Vi ankom Ensenada i tretiden neste dag. Fikk lastet opp med Corona som vi trodde skulle holde for de 3 neste dagene. Der tok vi kraftig feil!. Fikk Prayet en taxi som vistnok skulle ta oss til Playa Saldamando for 15 dlls. Alerede her var prisen for god til å være sann. Sjaføren luktet det svidd av alerede før vi var begynt å kjøre. Han hadde like liten peiling på hvor Playa Saldamando var som vi hadde. Så han stoppet like greit mitt i et lyskryss for å spørre en kollega. Da vi endelig var framme ved vår destinasjon var prisen steget til 35 dlls, siden vi ikke hadde vekslepenger tok sa han det var helt ok med 40 dlls. Var nok litt naiv som ikke satte foten ned der, men det er en lærepenge vi tar med oss til neste gang.

På campingplassen hadde vi fått tildelt en bitteliten campingvogn. Martin og jeg endte opp med å dele en seng, og John Tan fikk spisebordet. Vi hadde fått en veldig sentralplass på campingen. Vår campingvogn lå nemlig på en ås ett stykke over alle andre. Her hilste vi på alle som kjørte inn og ut av området.

Bål skulle vi ha hver kveld. Så vi samlet inn ved til den store gullmedaljen. Bålet ble skikkelig snadder, men det var noe vesentlig som manglet. GRILLMAT. Selv om jeg ordnet pinnebrød første kvelden fant vi ut at noe måtte gjøres. I tillegg begynte beholdningen med Corona å minke med faretruende hastighet. Det fantes bare en løsning på problemet. POLFERD!

dagen etter lastet vi opp med vann før vi bega oss ut på vandring. Vi hadde det egentlig svært så gøy der vi gikk å sang og pratet langs motoveien. Billistene fløytet på oss i ett sett, noe vi var helt overbevist om var for å hilse. Litt over tre km senere kom vi fram til en bensinstasjon som dugde til vårt formål. Noe vi altid gjør når vi kommer inn i en butikk er å sjekke ølprisene, noe som brakte fram øredøvende jubel. Corona til 3 Kroner stykke! Vi fant også ketshup, pølser og ost. Ikveld skulle vi feire vel overstådd norsk nasjonaldag.

Campingplassen var i seg selv ikke så veldig flott. Vi bodde i en rønne av en campingvogn, men bestemte oss for å gjøre det beste ut av det. Billig var det i allefall med 13 dlls natten. I havet patruljerte det flokker av delfiner hele tiden og jordekorn regjerte på land. I tillegg hadde vi en liten mus boende på hyppige besøk som fortærte både John Tan's brød og noen av Martin's pølser. Vi hadde også en koselig katt luskende rundt dørene.

Vi var tydeligvis veldig godt likt blant de som drev plassen. Han forerte oss gratis ved, 2 sixpacker med øl og tilbydde oss sigarer som vi pent takket nei til. Alt i alt storkoste vi oss i tre dager.

Nå har backpacker skoene først oss trygt fram til San Diego, og turen går nok videre til Los Angeles i morgenen. Foreløpig ingen planer, men nedtellingen til hjemreisen fortsetter.

Skal hilse fra resten av gjengen og si Vel overstådt 17. Mai 2008. Hipp Hipp Hurra.

Verdens Navle - Todos Santos

Det kunne egentlig ikkje vaert lengre fra sannheten, men for droeye 4000 innbyggera saa er det faktisk det som er tilfellet. Har vaert her i 5-6 dager naa, aa det ser nok ut til at det blir flere netter her. Grunnen til dette er vel kanskje ikke at det er saa fantastisk mye aa ta seg til i denne byen, men heller det at det er vilt billig. Magesjauen regjere paa hotelrommet, aa det e John Tan som er vaers rammet. Han har stortsett stirra i dodoera de siste par dagene. Martin kan ogsaa rapportere om endringer i kvaliteten paa avfoeringen. Heldigvis har jeg sluppet veldig godt unna.

Det er ikke mye aa ta seg til om dagene. Vi holder nedtelling paa antall dager det er igjen til hjemreseien starter. Vi er alle enige om at det blir deilig aa komme hjem. De par dagene det tar aa komme seg hjem skal ikke vaere noe problem. Tok jo faktisk 8 mnd aa komme seg hit, saa det blir som en liten fjaert i havet. 17. mai naermer seg med stormskritt. Har planer om aa arrangere tog, med paafoelgende feiring paa kvelden. Blir vel ikke helt som 17. mai toget i harstad kanskje, men vi skal gjoere vaares baeste. Ellers saa er det mye avslapping med bassenget.

For et par dager siden tenkte John Tan og jeg at det var paa tide aa ta fram surfebrettene. Vi hadde blidd fortalt av noen lokale kontakter at surfestranden var bare 15 minutter unna. Nesten for godt til aa vaere sant. Og som de fleste ting som ser ut til aa vaere det, saa er de nettopp det. Etter en times gaaing med surfebrettet under haanden og to - tre sultne gribber sirklende over oss (ikke noe tull altsaa), kom vi ut av semioerkenen og inn i en ny liten landsby. Her fikk vi heldigvis haik med en koslig amerikaner. Han kjoerte oss ned til den oede stranden. Boelgene paa stranda var ikke akurat det vi forventet. Boelgene broet tungt over en rullesteins dekt bunn. I tillegg var vannet ganske saa kaldt. Aa det var egentlig det. Fikk heldigvis ogsaa haik tilbake til Todos Santos. Aa vi har egentlig gitt opp surfing her i naeromraadet.

For aa si det rett ut har vi hatt baade opptura og nedtura her i Mexico. Aa desverre har vi kanskje faatt et litt feil bilde av landet er jeg redd. Byene er som regel over middels forsoeplet. Kan egentlig forstaa hvorfor. Det er jo ikke en eneste soeppeldunk aa oppdrive. Ellers saa har vi sett mye spektakulaer natur, men da trekker jeg ikke inn Mexico. Her er det stortsett bare kaktuser og oerken vi har sedd. Surfing er det ogsaa heller daarlig med. Overaskende finner vi veldig faa byer som ligger ved stranden. Naar de foerst ligger med stranden er det advarsler om haier og steinbunn samt farlige rips. De stedene vi ellers har funnet der det er mulig aa surfe, er det nesten helt umulig aa ta seg fram uten egen transport. Derfor har vi egentlig bare lagt oss til ro her i Todos. Ser ikke noe poeng i aa reise til en ny by som det stortsett ikke er noe annet aa gjoere enn det det er her.

Blir nok aa komme tilbake til Mexico, men det blir nok ikke til Baja California. I tillegg saa skal jeg nok gjoere unna en del research foerst. Blir vel aa dra opp til California igjen rundt den 18 - 19 Mai. Skal sjekke ut hollywood pluss noen beroemte strender foer vi border flyet til London.

Ellers gaar det bare Laekkert

Hasta luego amigos.

Cabo San Lucas --> Todos Santos

Cabo San Lucas fant vi raskt ut at ikke var noen plass for oss. Etter aa ha pratet litt med lokalbefolkningen fant vi ut at det var den desidert dyreste plassen i Mexico. Vi blei enige om aa tilbringe to dager her. Plassen er alt for turistifisert. Jakten paa surfen fortsetter. VI bestemte oss for aa dra til Todos Santos. Skal vist vaere skikkelig bra surf og vi regner med at det er en del billigere siden byen er mye mindre.

Todos Santos ligger en time nord for Cabo. Det bor vel ca 4000 innbyggere. FIkk sjokk da vi betalte for hotellet. 75 kroner natten for dobbeltseng med dusj og aircondition paa rommet. Hotellet har ogsaa badebasseng. Saa vi lever egentlig ganske fett. John Tan og jeg var aa spiste seks retters middag til 35 kroner hver i gaar kveld. Saa er svinbillig her. Har ikke faatt surfet her enda. Enten saa er surfen for langt unna eller for farlig. Saa det gjenstaar aa se om det blir noe surfing i mexico.

Neste stopp regner jeg med er La Paz, men lurer paa om vi tar et par dager til her foerst.

Travel warning: Crime Warning

Var aa letet etter informasjon om mexico paa lonely planet.com, da jeg kom over dette.

"Travel Warning: Crime Warning

Travel in Mexico is generally safe. However travelers are targeted by criminals in well-touristed areas such as Mexico City and the beach resorts. Most of these incidents involve petty theft but more serious crimes such as kidnappings and sexual assaults do occur. Recently, there have been reports of violent armed robberies by paramilitary-style criminals in Baja California, who have been targeting American surfers. Travelers should use common sense at all times to avoid any potential risks and take extra caution at night.

Violence stemming from Mexico's drug trade does occur throughout the country, particularly in Sinaloa, the northern border states and recently in Acapulco. Travelers should avoid any obviously dangerous situations and respect any local advice regarding safety."

Akurat naa oppholder vi oss nemlig paa Baja California. Vi foeler oss veldig som maalet for disse paramillitaere styrkene. Vi reiser nemlig ogsaa rundt med surfebrett paa slep. For et par dager siden reiste vi Baja California paa tvers med buss. Etter aa ha sittet paa bussen i mange timer ble vi vekt av at bussen stoppet opp mitt ute i oerkenen. Vi skjoente ikke helt hvorfor den skulle stoppe der. Var jo ingen busstopp eller noe aa se. Det vi kunne se var at noe som kunne se ut som mexicanske millitaer hadde satt opp noe som lignet paa en vkp (vakt kontroll post). Etter en stund kom det en soldat inn i bussen. Han gikk helt inn i bussen til der vi satt, kastet et blikk paa oss foer han snudde aa gikk ut igjen. Om det var nettopp de det er snakk om her faar vi aldri vite. Det jeg vet er at surfebrettene vaare ikke laa i det vanlige lasterommet. For der hadde det ikke vaert plass. Saa de laa i et lite rom for seg selv. Baade John Tan og jeg hadde dekt oss til med pledd aa jakke over hodet fordi airkondition var alt for kaldt. Martin hadde ogsaa dekt seg til med pledd. Saa det er godt mulig han trodde at det ikke var noen turister paa bussen. Det er ihvertfall ganske skummelt aa tenke paa i ettertid, selv om det sikkert er en god forklaring paa hvorfor vi ble stoppet ute i oerkenen klokken 3 paa natten.

Avgaarde til Los Angeles

Da har vi forlatt vaart paradis i south pacific. Flyreisen tok 9.5 timer til LA. Var vaaken akurat lenge nok til aa faa intatt flymaten. Har hatt en utrolig flott tid paa cook island, men naa venter nye jaktmarker. Vi landet trygt i LA klokken 3 paa ettermiddagen. Sikkertheten var overaskende nok ikke noe anderledes enn de andre landene vi har vaert i paa turen. Det som var litt morsomt var at for aa komme inn i USA, saa er man noedt til aa sette en adresse der man skal bo. Det hadde jo selvfoelgelig ikke vi. Saa da fikk vi et ark med forskjellige adresser til hotel i LA. Vi valgte lett Hilton Airport Hotel. Spilte ingen rolle at vi faktisk ikke skulle bo der, de maatte bare ha en adresse.

Maalet for dagen skulle vaere aa komme oss saa fort som mulig ned til Mexico. Tijuana var maalet, men det skulle fort bli forandret. Vi ble nemlig sterkt fraraadet aa dra ned dit, siden vi ville ankomme om natten. 13 skyte episoder siste uke og en rekke turister var vistnok blidd kidnappet. Fikk beskjed om at det beste var nok aa overnatte i San Diego for saa aa krysse grensen i dagslys.
For aa komme oss inn til busstasjonen fant vi ut at det beste var aa ta taxi. Uten aa ane hvor langt det var kapret vi to taxier. Ikke altid like greit aa reise med mye bagasje. 53 dollar kom turen paa. Drosjesjafoeren krevde 60, men jeg ga meg ikke paa at vi skulle ha vekslepengene tilbake.
Vi tok Greyhound ned til San Diego. Bare det var jo et lite eventyr i seg selv. Greyhound har vist ikke like bra rykte i statene som det har i Australia skulle vi finne ut etterhvert. Fikk hoere at det var mye lugubert som foregikk paa greyhound. Jeg fikk heldigvis sitte med en som saa nogenlunde normal ut. Martin derimot havnet ved siden av en skinnheada gangter med bakhodet full av tatoveringer. Lite hoeye i hatten proevde vi aa holde motet opp paa den 4 timer lange bussturen.
Vel framme i San Diego klokken 9 paa kvelden hadde vi fortsatt ingen plass aa bo. Fant et hotel som saa nogenlunde ok ut. Matte betale litt over 100 dollar for alle sammen i en natt. Snakket saa vidt med resepsjonisten som fortalte at han likte seg overhodet ikke i mexico. Han foelte seg ikke trygg foer han var tilbake over grensen hver gang. Fikk beskjed om at vi var svaert saa modige som skulle krysse grensen til fots. Og ba oss ta med ekstra penger som vi skulle putte i sokkene. Var vist mye korrupt politi, saa det var viktig og ha ekstra penger til aa betale seg ut av problemer.
Dagen etter tok vi trikken ned til San ysidro. Den siste amerikanske byen foer grensen til Mexico. Vi vandret over grensen til Mexico. Betalte 23 dollar for oppholdstilatelse. Har lov til aa oppholde oss i 6mnd foer vi maa hjem. Grensevakten saa at selv om vi bare hadde planer om aa vaere der i 3 uker, saa kunne det jo fortsatt hende at vi kom til aa treffe noen jenter. Saa for sikkerhetsskyld satte han 6 mnd.
Fikk hjelp med aa finne busstasjonen av en skikkelig hyggelig mexicaner. Han ordnet alt med billetter for oss. Aa da vi ikke hadde nok penger ville han ordne oss en taxi slik at vi kunne komme oss til banken. Var litt skeptisk paa om han ville ha noe igjen for aa hjelpe oss saa mye, men det viste seg at han bare var hjelpsom.
Turen i USA og Mexico har vaert veldig daarlig planlagt. Dreit oss ut paa aa ikkje kjoepe Lonely Planet boken naar vi hadde sjansen i LA. Etter aa ha vaert paa bussen til Cabo San Lucas noen timer, syntes vi det var paa tide aa komme fram snart. Saa jeg sporte noen om hvor lang tid det tok. Fikk til svar at det var kanskje 25 timer igjen til vi var framme. Saa det var bare aa slaa seg til ro. Turen tok ca 30 timer alt i alt. Vi har kjoept et par boeker med mexicanske setninger og ord. Saa det ble mye pugging av spansk mexicansk paa turen.
Kom fram til Cabo sent i gaar kveld. Fikk oss et rimelig hotel for 54 dollar fordelt paa oss tre. Idag har vi flyttet oss mer sentralt i byen. Dvs naermere stranda. Vaeret er helt fantastisk, saa faar vi haape at surfinga er like bra.

Faar se om jeg klarer aa blogge litt oftere naa. Har vaert lite ordentlig tilgang til nett i det siste.